I går testa jeg ut en ny oppskrift som jeg har sett flere steder på det store internettet, og lagde søtpotetlapper.
Jeg er ikke typen til å følge oppskrifter slavisk. Tar alt på gefülen og krydrer med opsfaktor.
Men disse er ikke vanskelig å lage og man trenger ikke desilitermål og kjøkkevekt.
Jeg gjorde såhär:
- kokte opp en liten (ca 1 liters) kaserolle med søtpotet.(med olivenolje og en liten skvett vann).
- moste søtpoteten.
- blandet i 6 egg.
- hadde i en god dæsj ingefærpulver, kanel og gurkemeie.
- hadde i en liten dæsj salt.
- blande alt godt sammen
Så porsjonerte jeg slik at en lapp var ca 2 spiseskjeier røre.
Så stekte jeg dem på veldig lav varme i masse smør. Noen minutter på hver side. Må snus veldig forsiktig.
God indikasjon på at de kan snus 1. gang er når det er kommet en hinne på røra i panna.
Av denne røra ble det ca. 16 stk.
Voila!
Og her er det bare å bruke fantasien når det gjelder krydder.
Disse er gode, sunne, lett å lage og glutenfrie. De kan brukes istedet for brød under pålegg f.eks. eller bare som de er. Passer til det meste.
Dette er en blogg om alt! Neida....joda...neida....litt ihvertfall. Om hvordan det er å leve med kronisk sykdom, hva jeg har lært om livet så langt og hva jeg vil lære mer om. Om en kronikers plass i samfunnet og slike ting.
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten næring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten næring. Vis alle innlegg
torsdag 25. juni 2015
tirsdag 9. juni 2015
Næring til kropp og sjel. Blodpudding Lintustyle.
Jeg elsker Blodpudding. Og siden jeg er en blodfattig stakkar så ble det blodpudding til kveldsmat i går.
Men det er mye rart i mat som er ferdiglaga. Rosiner og alskens gryn som de må putte inn. Men tarmen min er kresen, og rynker fælt på nesen av merkelige klumper i mat. "Æsj, ekkelt, vil ikke ha sånn klump" sier den og spytter ut rosiner og gryn uten å tygge først. Barnslig tarm! Så da må jeg benytte meg av mine trønderske snusbakeskills.
Så da var det bare å sette i gang å demontere blodpuddingen. Plukke vekk alt tarmen ikke vil ha, og så bake blodpuddingen på nytt.
Men jeg synes det var rikitg så koselig å "bake litt" så jeg koste meg. og så blir det jo så godt!
Jeg vet aldri hvordan morgendagen blir. Plutselig så ligger jeg der rett ut i sengen, og blir liggende hele dagen. Så da må jeg forberede meg godt, som å lage mat på forhånd som jeg kan varme opp de dagene jeg ikke klarer å ordne shit. Planlegging og gode stategier er nøkkelen til å mestre hverdagen,
Jeg har blitt vant til å forberede meg "i tilfelle alt".
Så i går klarte jeg da å kose meg på kjøkkenet. Sitte på rullatoren (den er virkelig allsidig den rullatoren),
og bake blodpudding. Og så lukter det så godt av hendene etterpå.
Men det er mye rart i mat som er ferdiglaga. Rosiner og alskens gryn som de må putte inn. Men tarmen min er kresen, og rynker fælt på nesen av merkelige klumper i mat. "Æsj, ekkelt, vil ikke ha sånn klump" sier den og spytter ut rosiner og gryn uten å tygge først. Barnslig tarm! Så da må jeg benytte meg av mine trønderske snusbakeskills.
Så da var det bare å sette i gang å demontere blodpuddingen. Plukke vekk alt tarmen ikke vil ha, og så bake blodpuddingen på nytt.
Men jeg synes det var rikitg så koselig å "bake litt" så jeg koste meg. og så blir det jo så godt!
![]() |
redesign av blodpudding |
Jeg har blitt vant til å forberede meg "i tilfelle alt".
Så i går klarte jeg da å kose meg på kjøkkenet. Sitte på rullatoren (den er virkelig allsidig den rullatoren),
og bake blodpudding. Og så lukter det så godt av hendene etterpå.
![]() |
Sprøstekt blodpudding med sirup. Det er bra snacks det! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)