Næring til kropp og sjel. Blodpudding Lintustyle.

Jeg elsker Blodpudding. Og siden jeg er en blodfattig stakkar så ble det blodpudding til kveldsmat i går.

Men det er mye rart i mat som er ferdiglaga. Rosiner og alskens gryn som de må putte inn. Men tarmen min er kresen, og rynker fælt på nesen av merkelige klumper i mat. "Æsj, ekkelt, vil ikke ha sånn klump" sier den og spytter ut rosiner og gryn uten å tygge først. Barnslig tarm! Så da må jeg benytte meg av mine trønderske snusbakeskills.



Så da var det bare å sette i gang å demontere blodpuddingen. Plukke vekk alt tarmen ikke vil ha, og så bake blodpuddingen på nytt.
Men jeg synes det var rikitg så koselig å "bake litt" så jeg koste meg. og så blir det jo så godt!

redesign av blodpudding 

Jeg vet aldri hvordan morgendagen blir. Plutselig så ligger jeg der rett ut i sengen, og blir liggende hele dagen. Så da må jeg forberede meg godt, som å lage mat på forhånd som jeg kan varme opp de dagene jeg ikke klarer å ordne shit. Planlegging og gode stategier er nøkkelen til å mestre hverdagen,
Jeg har blitt vant til å forberede meg "i tilfelle alt".

Så i går klarte jeg da å kose meg på kjøkkenet. Sitte på rullatoren (den er virkelig allsidig den rullatoren),
og bake blodpudding. Og så lukter det så godt av hendene etterpå.

Sprøstekt blodpudding med sirup. Det er bra snacks det!